Finnes det noe vakrere enn snøfnugg som danner krystaller en klar og kald vinterdag? Krystaller oppstår - uten å utbrodere mer teknisk - av fragmenter fra skyer som blir til vann som fryser. At noe så trivielt kan bli så skjørt og skjønt ... Inuitter og samer har en hel mengde ord som beskriver snø og is. Det er jo ikke rart - snø og is har utallige former og bruksområder. Det er lett å forstå at snø ikke bare er snø når livet avhenger av det for både mennesker og dyr.

Her i Norge er vi så heldige at vi har fire årstider. Vinteren er for mange traurig og kommer på en klar sisteplass. Men elsker du ski er det noe helt annet. Lengter du etter å suse ned bakkene? Beherske elementene å føle seg i ett med naturen og det gnistrende underlaget? Dette setter tonen for vår nyhet denne uka: Skitur til Bansko i Bulgaria.

Vårt nyeste tilskudd til kontoret som turprodusent her på Helsfyr er Patricia. Hun er opprinnelig svensk, dette landet som før i tiden fostret noen av verdens beste alpinister. Har du levd en stund så glemmer du aldri Ingemar Stenmark. Han var virkelig en hedersmann av en idrettsutøver både i og utenfor løypene. Patricia var, i likhet med mange andre, en stor beundrer. Dette fikk henne interessert i alpint, noe som fikk henne ut i verden som "skiboms" i Sveits, Østerrike og Italia. Hun forteller at hun også lot seg imponere av Stenmarks italienske motsats i lynne og temperament: Alberto Tomba. Som igjen har betydd mye for nettopp Bansko.

Vi har flere turer der snø er en viktig faktor. Det hvite kontinentet, Antarktis, er for mange en livslang drøm om å oppleve. Snø er slett ikke bare hvit og fargeløs på de kanter. Den kommer med farger og sjatteringer som går i både grått, grønt, rosa og blått. I andre enden av globusen, ved Arktis, finner vi Svalbard. Turene våre dit, spesielt i februar, er alltid populære. Før sola sakte, men sikkert er på vei tilbake, byr den på en god dose blå magi mot snøen. Isbreene og naturen i Alaska må heller ikke glemmes.

Historien om hvordan snøen fikk fargen sin

Det var en gang, mens jorda ennå var ny at alle ting hadde fått fargen sin. Himmelen var blå, gresset var grønt, og alle de vakre blomstene strålte med fargene sine i sollyset, men en ting var fremdeles blank og fargeløs. Det var snøen. Snøen vandret fra blomst til blomst og spurte så fint han bare kunne om han ikke kunne få litt farge av dem.

Først gikk han til blåklokka: "Kjære, vakre blåklokke, kunne du gi meg litt av blåfargen din?" Blåklokken grøsset og snudde klokkene sine vekk fra den kalde snøen. "Nei, tenk. Den vil jeg ha for meg selv!

Så gikk snøen videre til smørblomsten: "Kjære, skinnende smørblomst, kunne du gi meg litt av din gullgule farge?" Smørblomsten likte ikke den kalde snøen og lukket blomstene sine. "Nei, tenk. Den er min og bare min. Ha deg vekk!"

Snøen ble så trist og lei seg at han måtte sette seg ned. Så fikk han øye på en vakker, hvit liten blomst. Snøen gikk bort og spurte den hvite blomsten: "Nå er det bare deg igjen å spørre. Jeg har ikke fått noen farge. Vil du gi meg litt av din hvite farge?" Den hvite blomsten syntes synd på snøen. "Ja, det vil jeg" svarte hun, like mild som en vårbris. "Skrap litt på nesa mi, så ser vi hva som skjer".

Blomsten skrapte forsiktig av en liten bit hvit farge. Det tinglet, ilte og kilte i hele den lange kroppen til snøen. Da fargen traff snøen, bredte den seg ut, og snart stod han i den vakreste, hvite kappen du kan tenke deg.

"Jeg vet hva du heter" sa snøen. "Du heter snøklokke!"

Som takk for fargen, lar snøen snøklokka være den første blomsten som gleder oss om våren. Selv om snøen legger sløret sitt over den, blir den ikke skadet sånn som andre blomster blir. Hvis vi ser nøye etter, kan vi oppdage den lille flekken der snøklokka skrapte vekk fargen sin for å gi den til snøen. Den lille grønne flekken er formet som et hjerte.

Dan Linholm

Ukas nypubliserte turer følger:

Henrik Ibsen er Norges og en av verdens aller mest kjente dramatikere. Visste du at han oppholdt seg i Frascati ovenfor Roma? Som igjen bringer oss til vår splitter nye nyttårstur som Patricia har laget for oss på lokalt vis. Vi skal bo akkurat der som Ibsen også bodde på Hotel Villa Grazioli. Ikke bare er hun svensk, hun er så nærme italiensk man kommer uten å være født der. Og er selvskreven reiseleder på turen.

Få plasser: