✨ Det er Eurovision-uke!

/ Hva med litt musikk til reiseinspirasjonen?

Eurovision Song Contest – verdens lengstlevende musikkonkurranse – er blitt hele 67 år! Men denne pensjonisten er mer populær enn noen gang.

For noen av oss er dette en av årets morsomste uker, mens andre himler med øynene og kunne ikke brydd seg mindre. Det fins folk i begge leire her på Escapes kontor også, men denne gangen er det vi som elsker Melodi Grand Prix – eller Eurovision som det heter internasjonalt – som får lov å boltre oss litt.

Italia

/ Nel blu dipinto di blu (Volare) – Domenico Modugno (1958)

Husker du Dors, mon amour fra Frankrike? Ikke det, nei. Men det var faktisk vinnersangen i 1958, og italienske Nel blu dipinto di blu kom på tredjeplass. Likevel ble den en av de største hitene som Eurovision-konkurransen noen gang har levert. Tittelen betyr «I det blå, malt i blått», og refrenget går i «volare» (å fly). Han beskriver følelsen han har når han er sammen med sin elskede. Det er klart at sånt tar av.

Sangen fløy i hvert fall til topps i Eurovision-historien, og i vår kåring var den i knivskarp konkurranse med Non Ho L'Età med Gigiola Cinquetti fra 1964. Og et par andre. Noen ganger har du bare for mye godt å velge i ...

Luxembourg

/ Aprés toi – Vicky Leandros (1972)

Til å være et av Europas minste land, har Luxembourg levert svært så solide saker til konkurransen. På 70-tallet vant de faktisk to år på rad! Den ene av vinnerne er klassikeren Aprés toi, en inderlig ballade full av hjerte og smerte som selvsagt ble en kjempehit.

Den kom også i norsk versjon, Etter deg ble spilt inn av både Lillan Askeland og Gro Anita Schønn. Luxembourg har ikke deltatt siden 1993, men de har etterlatt seg noen fantastiske bidrag i Eurovision-historien.

Sverige

/ Diggy loo, diggy ley – Herrey's (1984)

Nei, vi har ikke glemt ABBA! De troner selvsagt på toppen over Sveriges bidrag gjennom tidene. Men for variasjonens skyld trekker vi fram en vinner med en langt mindre suksessfylt karriere, men som er et morsomt minne. De tre dansende brødrene Herrey med sine «gylna skor» fikk ungjentene på 80-tallet til å krangle om hvem som var kjekkest. Og selv i dag kan det ta av på dansegulvet når folk over 50 hører åpningslinjen «blixtar och dunder»!

👞 Brødrene er selvsagt for lengst blitt godt voksne, og om du vil ha en reprise på Diggy loo, diggy ley fra moderne tid, kan du ta ta en titt her. Men de gylne skoene har de tonet ned litt siden sist ...

Irland

/ Hold me now – Johnny Logan (1987)

Du kan ikke liste deg forbi Irland i Eurovision-historien. De har nemlig slått alle rekorder! Irland har vunnet flest ganger (syv seire), og på 90-tallet vant de hele tre år på rad (så en kort pause i 1995 før de vant igjen i 1996). Tipper arrangørene pustet letta ut da de ikke vant i 1997... Og de har ikke vunnet siden heller.

Johnny Logan er også den eneste som har vunnet konkurransen to ganger, med What's another year i 1980 og vår lettere svulstige irske favoritt, Hold me now i 1987 (pluss at han vant en gang som låtskriver også). Men gjorde de fra seg seiersrekka på 90-tallet? Om de ikke passer seg fyker Sverige forbi på vinnerstatistikken!

Tyskland

/ Ein bisschen Frieden – Nicole (1982)

Så du på finalen i 1982, husker du denne. Plutselig satt en totalt ukjent, tysk 17-åring med hvit gitar på scenen og sang en enkel sang om fred på jord. Hun vant suverent, og sangen ble en kjempehit!

Så enkelt kan det gjøres. Det var håp og fred Europa ville ha i 1982. Det ønsket står seg vel fortsatt.

Tyskland

/ Dschingis Khan – Dschingis Khan (1979)

Ja, Tyskland igjen. Urettferdig at Tyskland får to bidrag innenfor våre trange rammer, men vi måtte jo ha med en annen av de store klassikerne. I feiende flotte gullkostymer feide de ikke akkurat konkurrentene av banen (de ble nr. 4), men de danset og sang seg inn i Eurovision-historien med låten om mongolenes store hersker. Og selv i dag er intet Grand Prix-party komplett uten denne glorete galskapen!

Storbritannia

/ Puppet on a string – Sandie Shaw (1967)

Vi kan ikke utelate Storbritannia heller, som tross alt er stand-in vertsland i årets finale. Dessuten har de noen strålende bidrag i historiebøkene sine, som Sandie Shaws klassiker.

Hun sang barføtt, og kan smykke seg med å være den første som vant Eurovision uten sko (men ikke den eneste, fire andre har gjort det etter henne). Viktigere er nok at låten toppet hitlistene etterpå, og det er faktisk gjort hele 200 coverversjoner av den på 30 språk.

Sveits

/ Ne partez pas sans moi – Celine Dion (1988)

I 1988 valgte Sveits en ung, fransktalende kanadisk sanger til å representere landet. Det viste seg å være en genistrek. Det er vel kun ABBA som kan skilte med en like stor karriere etter en Eurovision-deltakelse, antall solgte plater, turneer og oppnåelse av ikonstatus. Det eneste denne låten mangler for en 100 % komplett Eurovision-låt, er fyrverkeri og kjoleskift. Modulasjonene er magiske.

– Ne partez pas sans moi – Ikke gå uten meg, synger hun. Ingen fare Celine, vi skal ingen steder!

Norge

/ La det swinge – Bobbysocks (1985)

Vi har tre flotte seire i Eurovision, og ikke til forkleinelse for verken Secret Garden eller Alexander Rybaks eventyr – men det VAR noe helt spesielt da Norge vant første gang. Finalen var i Gøteborg, og Hanne Krogh har sagt at da de kjørte tilbake til Norge dagen etter, sto det folk langs nesten hele ruta og viftet med norske flagg. Bobbysocks hadde frelst oss fra årevis med kjipe plasseringer. Det var stort. Og så vil vi også gi hederlig omtale til våre evige optimist Jahn Teigen, som riktignok aldri vant, men har levert milevis med gode minner.

🎉 I år ønsker vi Alessandra lykke til, og håper å kunne krone en ny Eurovision-dronning!